Innholdsfortegnelse:

Hvordan Bygge Et Fundament På Hevende Jord - 2
Hvordan Bygge Et Fundament På Hevende Jord - 2

Video: Hvordan Bygge Et Fundament På Hevende Jord - 2

Video: Hvordan Bygge Et Fundament På Hevende Jord - 2
Video: Husk dette når du støber en stolpe fast 2024, April
Anonim

Om farene ved å heve jord - hvordan beskytte sommerhus mot dette skadelige fenomenet

Til begynnelsen

Figur 7
Figur 7

Det samme problemet kan løses på en annen måte. Så som vist i figur 7. Her virker ikke hevingskreftene på fundamentet. Dette oppnås ved at støtten er plassert under nivået for jordfrysing. Imidlertid er det fortsatt fare for press på grunnlaget for laterale grepkrefter. Hvordan bli kvitt dem kan ses i figur 8. I dette tilfellet er den laterale vedheftningskraften praktisk talt lik belastningen som skapes av bygningens vekt, siden det er ikke-porøs jord rundt fundamentet (i dette tilfellet grov sand).

Figur 8
Figur 8

For å redusere virkningen av laterale vedheftskrefter på fundamentet, er sideveggene belagt med fett. Et fettlag isolerer fundamentet fra jorden, og hevningseffekten oppstår ikke. Den behandlede overflaten må dekkes med en tykk plastfolie, isoplast, takmateriale. Og dette belegget er sikkert festet til fundamentet. Ellers vil fettet blande seg med jorden, og så som de begynner på nytt. Det må også utvises forsiktighet for å sikre at fett ikke absorberes i grunnmaterialet. For dette må veggene på fundamentet males med vanntette emaljer før smøremidlet påføres.

Figur 9
Figur 9

Det bør bemerkes at etter at fundamentstøttene er installert, må de ikke la seg laste, da de kan bevege seg under påvirkning av laterale vedheftningskrefter. I ekstreme tilfeller er det nødvendig å ordne et pålitelig varmeisolerende belegg av sagflis, slagg, ekspandert leire og andre materialer som kan beskytte jorden mot frysing. For å unngå innvirkning av laterale vedheftskrefter, må et grunt fundament ikke bygges på en frossen base.

Men hva skal jeg gjøre hvis det fortsatt vises sprekker eller forvrengninger i huset eller bygningen? Hvordan kan disse destruktive kreftene fra hevelse i jorden eliminere eller i det minste bremse deres handling? Det første trinnet er å installere pålitelige metallstrammelister eller hjørner på sprekkene (Figur 9). Dette er ofte veldig nyttig.

Figur 10
Figur 10

Jeg har observert et fleretasjes boligbygg med sprekker i veggene i flere år. Det er på dem at strammelistene er installert. Og jeg må si at gjennom årene har sprekkene ikke utvidet seg i det hele tatt. Installasjonen av båndstrimlene er kanskje det mest radikale forsøket på å forhindre at vegger og fundament faller sammen. Andre tiltak tjener hovedsakelig til å svekke effekten av hevingskrefter så mye som mulig.

Du kan for eksempel helle jord rundt huset (Figur 10). Eller grav en grøft rundt huset 1,2-1,5 meter bred og opptil 0,8 meter dyp og erstatt hevende jord med grus eller grov sand (Figur 11). Praksis viser at en slik erstatning kan redusere frysedybden til 40 centimeter.

I tillegg er det mulig å legge en varmeisolerende pute omtrent to meter bred fra en blanding av slagg og grovkornet sand til en dybde på 20-40 centimeter (Figur 12). Laget av denne blandingen skal være minst 20 centimeter, og det legges på toppen av samme grus og grov sand 20-30 centimeter tykk. Det viser seg så å si å styrke det nedre laget med det øvre. Dette gjør det mulig å redusere frysedybden med 0,5-0,7 meter.

Figur 11
Figur 11

Det er til og med ønskelig å bygge en såkalt "vegetabilsk" beskyttelse rundt huset mot dypfrysning av jorda. For å gjøre dette legges det tykkeste laget med torv rundt huset og busker plantes. De vil beholde og akkumulere snø rundt seg, og danne en termisk pute som reduserer dybden av jordfrysing betydelig sammenlignet med snøfrie områder.

Bare husk at du ikke kan måke snø fra huset om vinteren. Med unntak av, selvfølgelig, sporene til den. De er små nok, og har derfor ingen signifikant effekt på frysing av jorda rundt.

Dreneringsgrøfter er veldig nyttige for å senke grunnvannet. De graves ut på begge sider av huset i retning av den generelle senking av nettstedet. Eller de sendes til dreneringsbrønner, som ligger så langt fra huset som mulig. Seksjoner av asbest-sementrør eller andre tilgjengelige dreneringsmaterialer legges i bunnen av grøftene. For eksempel diverse byggeavfall, knuste murstein, steinsprut, små steiner. Etter det er grøfta dekket av jord.

Figur 12
Figur 12

Selvfølgelig er den mest pålitelige av alt et ordentlig, nedgravd fundament, lagt under nivået for jordfrysing. Dette er et veldig pålitelig fundament som tåler nesten enhver deformasjon av jorda. Imidlertid er enheten forbundet med en stor mengde arbeid, og følgelig med høye kostnader. Det er ikke alltid rimelig for en sommerboende.

Men under alle omstendigheter, når man bygger et fundament i hevende jord, kreves både en god teknisk løsning og den upåklagelige praktiske implementeringen. Først da vil det være mulig å unngå de destruktive fenomenene som er forbundet med deformasjonen av den hovne jorda.

Og derfor må man alltid huske dette når man begynner å bygge på hevende jord.

Alexander Nosov, jack of all trades

Anbefalt: